Vi som er oppvokst langs kysten har ofte mer presise og riktige betegnelser enn det media bruker. Det er nå vanlig at man snakker om lavvann, høyvann og lav eller høy vannstand. Det blir feil for meg:

For det første er det ikke “vann” i havet. Der er sjø. Dermed blir -vannbetegnelsen feil. For det andre er det aldri noen fast “stand” i havet. Det beveger seg opp og ned hele tiden. Vannstand kan man bare ha i en innsjø eller et basseng.

Kan noen fortelle meg som er innflytta vesteråling sørfra hvorfor dialekta har snudd opp ned på det som ellers går for å være gjengs bruk av «tre» og «busk» ellers i landet?

Vesterålingen sier gjerne «ripsbærtreet» og «rognebuska», mens jeg ellers er vant til at småvokste ting er busker og det som blir høyere enn meg selv er trær. Bare ikke her.

Viktig med fjell

I går oppdaget jeg en liten maritim perle, det er ganske utrolig at jeg ikke har fått med meg denne tidligere. Gruppen har tidligere gitt oss selve hymnen til Hurtigruten “Erling Jarl”. Jeg snakker selvfølgelig om Boknakaran og deres fantastiske “Hortensia”.

Jeg velger å gjengi både tekst og melodi her, som en hyllest til Boknakaran, hva synes dere?’

I 2006 startet oppfyllelsen av den store drømmen barndomsvennene Rune og Finn Olav har delt siden guttedagene på Røst. I seilbåten S/Y Underveis satte de seil i Lofoten med en tre års seilingsrute foran seg. Jeg har fulgt dem hele veien, i storm og stille, fra Røst til Galapagos, gjennom bloggen deres.

Jeg anbefaler bloggen fordi de skriver så godt og tar så veldig fine bilder

1. Abalæ – med trykk på første stavelse og tjukk l. Betyr sliten eller trøtt.

2. Adrøkkjen – sterkt beruset (= gåitt i læstan)

MS Kong Olav

Er det noen som kan hjelpe meg å finne ut av skjebnen til de gamle hurtigruteskipene som ble byttet ut for en del år siden. Er de hugget opp, går de i trafikk i andre land, eller vansmekter de i opplag?

Ode til bislaget

Info fra Arkiv i Nordland :)